Hva innebærer omnibus-pakkene som mange nå snakker om?
Det kan fort bli litt teknisk, men omnibus-pakkene kommer med forslag som kort fortalt innebærer lettelser for bærekraftsrapportering i henhold til Taksonomien, CSRD, CBAM og CSDDD. EU-kommisjonen mener at disse tiltakene trengs for å gjenvinne konkurranseevne i EUs næringsliv og frembringe større vekst. Det er viktig å understreke at dette kun er forslag fra EU-kommisjonen, og at de fortsatt må godkjennes av Europaparlamentet og rådet. Det betyr at endringer kan skje, men vi kan forvente betydelige lettelser for selskaper som omfattes av disse reguleringene.

Hva er bakgrunnen for disse forslagene?

Bakgrunnen er sammensatt. De foreslåtte tiltakene innebærer at de største selskapene, som har størst sannsynlighet for å påvirke mennesker og miljø, vil ha de strengeste kravene, mens mindre selskaper ikke skal omfattes like tungt av reguleringer.

Betyr dette at konkurransekraften til selskaper automatisk vil øke?
Det er ikke så enkelt. Lettelser i bærekraftsrapportering skaper ikke nødvendigvis mer konkurransedyktige selskaper. Dette er en del av en polarisert og delvis populistisk debatt der bærekraft ofte kobles til såkalt “woke” politikk. Noen mener at omnibus-pakkene kan være en forhandlingsstrategi fra EU-kommisjonen. Ved å foreslå betydelige lettelser kan de forsøke å flytte debatten mot et kompromiss et sted i midten. Det finnes helt klart en rekke grunner til at lettelsene av krav kommer nå.

Hva bør selskaper gjøre for å navigere i dette landskapet?
Det finnes mange måter å sikre vekst og innovasjon, og dermed konkurransekraft. Jeg anbefaler selskaper som vil beholde konkurransekraft om å:

• Vurdere hvordan de nye kravene samsvarer med deres eksisterende strategi for bærekraftsarbeid.
• Se på hvordan ESG kan styrke strategisk viktige temaer i selskapet og verdikjeden, selv om compliance ikke lenger er en like sterk driver.
• Sikre tilstrekkelige ressurser for å holde seg oppdatert på omnibus I og II og de nye, forenklede kravene.

Hvordan ser du på fremtiden for bærekraftsarbeid?
Jo lenger vi venter med omstillingen, jo mer vil den og konsekvensene av manglende omstilling koste. Bærekraft er ikke noe som kan velges bort fordi kravene lettes. Alle piler peker mot at vi trenger et taktskifte. Endringsbehovene presser seg frem fra veldig mange hold, og vil ytterligere gjøre det i fremtiden. Vi må tilpasse oss for å være konkurransedyktige.

Vi står i en tid med store endringer, der politikken er mildt sagt dynamisk, men de smarte selskapene vil opprettholde sine ambisjoner og tydelige strategiske visjoner selv om reguleringspresset reduseres. Med eller uten omnibus lemper seg data fra dobbel vesentlighet for arbeid som systematiserer og informerer tiltak innen strategi og forretningsutvikling.

ESRS er et av flere verktøy som egner seg godt til å navigere i usikre tider. På rådgivningssiden merker vi at dagens markedskontekst ser ut til å skape motreaksjoner. Ledere og selskaper ønsker nå å vise at bærekraft ikke er en flyktig verdi koblet til politikk og reguleringer, men en konstant knyttet til hvordan selskaper og deres ressurser forvaltes.

Selv om forenklede rapporteringskrav potensielt kan forlenge tiden det tar for næringslivet å omstille seg, endrer ikke det på faktumet at en stor del av selskapers arbeid med risiko, resiliens, innovasjon og konkurransekraft fortsatt vil være knyttet til bærekraftsarbeidet.

Som vi sier i Æra; fremtiden finnes ikke, den skapes. Og mer enn noen gang må vi jobbe aktivt for å skape den fremtiden vi selv ønsker oss.